Kjevekirurgi #4 - En måned etter

Hei! Nå har jeg lenge vurdert om jeg skal lage dette innlegget og når den rette tiden til å legge det ut er. Som sikkert en del vet, så har jeg endelig fullført operasjonen jeg har så lenge ventet på, og den kunnne ikke komme på et bedre tidspunkt. Til de som ikke vet: jeg opererte kjeven 2. januar. Det er nå litt over èn måned siden jeg opererte (5 uker), og jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan jeg har klart å holde ut denne måneden! Dette blir et LANGT innlegg, og er mest ment for de som selv skal operere kjeven (eller lignende).

Før dere leser, så må jeg advare om kanskje noen ikke så flatterende bilder. Folk kommer sikkert også til å lure på hvorfor jeg legger de ut, fordi det er egentlig veldig privat.Jeg vil bare poengtere det at de fleste jeg kjenner vet om hva jeg har gjort, og nå er det bare morsomt for meg å se bildene.
I tillegg, så vet jeg selv hvor mye jeg lurte på om denne operasjonen før jeg ble lagt under kniven, og jeg brukte mesteparten av tiden før jeg ble innlagt til å søke på blogger, youtube, instagram, og andre steder til å finne ut all mulig informasjon om hva jeg kunne forvente. Det var spesielt vanskelig å finne noen i Norge, noe jeg fortsatt synes er ganske frustrerende siden helsevesenet og operasjonmetodene er tydeligvis annerledes i Norge enn for eksempel i USA. Også er det vanskelig å finne folk på min egen alder som har operert. Mange vil forberede seg best mulig før de opererer, fordi det regnes som en små operasjon, men med en tøff "restitusjonstid". Derfor er det veldig naturlig at man vil vite mest mulig, så det ikke kommer ubehagelige overraskelser etterhvert. Jeg fikk vite en del fra før av, men føler det at jeg kunne ha lært og lest mer, og forberedt meg mer på hva som kom til å skje. Jeg har hatt et par av de ubehagelige opplevelsene som regnes som helt normale. 

Dag 0-7 

Dette er da de første 8 dagene etter operasjonen, som var helt klart de verste og ekleste. 

De flyttet underkjeven min nesten 10mm (1 cm) bakover og litt til høyre. Jeg ble lagt inn på Haukeland Sykehus 2. januar tidlig om morningen, og jeg var nr. 2 i køen. Jeg måtte vente et par timer på å bli trillet inn i operasjonsstuen. Jeg tror at de fleste som har operert vet hvor lenge den ventetiden føles som, og når du først får beskjeden om at du er klar til å opereres så innser du hva som virkelig kommer til å skje. Jeg var et nervevrak, men heldigvis så fikk mamma vært med meg helt til det øyeblikket narkosemaskinen ble slått på. Når man blir trillet inn i operasjonsstuen så får man beroligende medisiner intra-venøst som gjør en litt vel tåkete før man blir lagt til søvne. Å få narkose må være den rareste følelsen jeg har opplevd . Man sovner nesten uten å vite det selv, og plutselig våkner man med en blanding mellom helt sinnsykt happy, med masse morfin i kroppen, litt overtrøtt og med en litt "høy på livet"-følelse. Jeg var drittglad når jeg våknet over at jeg ikke hadde hovnet opp så mye, og at jeg kunne smile og snakke tydeligere enn jeg hadde trodd. Jeg tegnet også skyskrapere på et papir, lo sinnsykt mye og syntes alt var veldig chill. Etter hvert så begynte jeg å kjenne drenene de hadde puttet i munnen min (de suger opp blodet fra operasjonssåret), og den gigalange tuben som går gjennom nesen og ned til magesekken (hvis jeg ble kvalm og måtte spy, så skulle den hjelpe meg å puste og få det opp). 

(Unnskyld for detaljer) Det tok ikke lang tid før jeg begynte å kaste opp gammelt blod som de kalte det, både på oppvåkningen, på vei opp fra oppvåkningen og oppe på rommet. Resten av dagen husker jeg ikke så veldig mye av. Husker bare at de presset mye mengder med smertestillende, morfin, glukose, kvalmestillende og mye mer. Jeg husker også at jeg ble dårlig av den "slangen" som gikk inn i nesen, og at de måtte dra den ut midt på natten. Jeg ble utrolig godt tatt vare på av sykepleierene der, og det er faktisk første gang jeg har innsett hvor mye sykepleiere fortjener respekt for det de gjør og ser hver dag. Heldigvis lå jeg der bare en natt, og neste dag fikk jeg Paralgen forte, tok røntgen og ble sendt hjem. Den dagen sov jeg veldig lenge pga. dosen Paralgen forte som jeg hadde fått.

Når man har kommet over narkose, medisin og smertestillende-sjokket, så inntreffer det en skikkelig dyp depresjon der du innser at munnen din kommer til å være låst i 6 uker, og det har bare gått 3-4 dager siden operasjonen. Jeg gikk rundt i leiligheten og gren hele tiden for jeg var helt fortvilet om hvordan jeg kom til å overleve dette. Det var et utrolig stort press i kinnene og haken, og bare det å smile og snakke var å bli helt utslitt av. Heldigvis gikk den første uken fort, og etter 9 dager tok jeg mine første skritt ut blandt resten av hverden,, og etter 11 dager kom jeg tilbake på skolen. 

Dag 8-13
 
Etter hvert begynte jeg å se ut som meg selv igjen og begynte å lære meg å smile, begynte å lære hva jeg skulle spise igjen, pusse tenner, hvordan jeg kunne ligge best mulig om natten og andre, diverse ting. Det ble lettere for meg å gjøre hverdagslige ting også, men trening må jeg holde meg unna mens kjevelåsen er på. Jeg må da innrømme at jeg har vært med i en ballett-time og en jazz-time, sånn halvveis. Jeg får ikke lov til å hoppe og løpe, og det har jeg holdt meg unna. Har også oppdaget et par ting jeg ikke kan spise og som jeg blir dårlig av, det er som oftest ting med tomater og paprika i og veldig sterk krydret. Siden jeg ikke får i meg noe annet enn væske pga. kjevelåsen så er det nesten ingenting annet enn syre i magesekken. Hvis jeg spiser ting som inneholder mer syre blir jeg utrolig dårlig, noe jeg lærte på den dårlige maten når mamma lagde suppe med søtpoteter og grillet paprika. Jeg var oppe og spydde om natten, og det er helt forferdelig når kjeven er låst igjen. Heldigvis er alt jeg får i meg flytende, så det som kommer inn flytende forblir flytende. 

Det er også veldig vanskelig å holde på muskler og vekt når man går på kun flytende kosthold. Jeg hater å gå på gaten i dag og møte folk jeg ikke har møtt på lenge. Jeg har gått nesten 5kg ned i vekt siden jeg opererte, og det er mye for å være meg. Det er trist å se at de musklene man har opparbeidet lenge, forsvinner veldig fort. Man ser veldig godt at jeg er blitt nesten litt spinkel på beina, rumpen, magen og armene.

Etter to uker skjer det egentlig ingen særlige forandringer. 


Før - etter, sideprofil. 

Dette er utrolig gamle bilder, men jeg fant ingen nyere der underbittet var mer synlig. Det var verre enn dette mot slutten da tennene mine presset seg utover pga. reguleringen. Men du ser forandringen godt allikevel. 



Jeg er veldig takknemlig for å kunne ha gjort alt dette på dette tidspunktet, og for det at jeg er ferdig med det verste nå. I dag har det gått fem uker, og jeg skjønner ikke selv hvordan jeg har kommet meg gjennom dette. Hver eneste dag har vært en utfordring for, enten om det er psykisk eller fysisk så er det alltid noe nytt, og det er ikke alltid det er noe positivt, men jeg skal absolutt ikke klage, for det de har gjort på Haukeland veier opp for alt. Jeg er veldig paranoid (det har jeg alltid vært), og henger meg fort oppi følelser som endrer seg og detaljer. Jeg ser for meg hvordan ting skal se ut selv om det ikke alltid er sånn i realiteten, så ser jeg for meg det verst tenkelige og ofte ender det opp med krise emosjonelle sammenbrudd. Også er det med mat og spising et problem. Det er bare nå jeg merker hvor lite energi overskudd jeg har. Etter en stund merker man at stavmikset avokado, søtpotet, kylling og mais ikke er nok for energien, og det går utover humøret. Jeg er aldri helt mett, og kan lett bare begynne å gråte av det at jeg savner mat så sinnsykt mye. Men jeg skal absolutt ikke klage, for det er kun en uke til kjevelåsen skal av.

Før - etter, nr 2. 


Samtidig så vet jeg at det kommer til å ta en god stund før jeg kan spise hard og ordentlig mat, og de paranoide anfallene kommer ikke til å stoppe med det første. Neste innlegg kommer i løpet av et par dager, skal skrive litt mer om mat og vekttap og alt sånn. 

Hadetbraa! 


 

Kjevekirurgi #3 - DATO

Den siste uken har gått i ett, og siden forrige gang så har det skjedd veldig mye. 

Jeg skal operere 2. januar, som er akkurat nå om 12 dager! Jeg fikk vite det for èn uke siden, og den ene uken har gått alt for fort. Jeg har hatt en av mine siste kjeveortopedtimer, møtt kirurgen og fått forklart alt som kommer til å skje på sykehuset og under operasjonen. Å tenke over hvor fort tiden har gått gir meg seriøst frysninger. Jeg føler at jeg nettopp fikk vite datoen og at det fortsatt er 20 dager igjen, men en uke har gått veldig fort forbi, og jeg tviler ikke på at de neste 11 dagene kommer til å gå like fort. 

På fredag var jeg på Haukeland og møtte de to kirurgene som skal operere meg, og både meg, mamma og pappa ble hundre ganger avslappet når vi hørte hvordan ting kom til å foregå, og dessuten var de utrolig sikre på jobben sin. Jeg fikk dessuten vite at de skal ta 6mm av kjeven, da de skal dytte den bakover og flytte den litt til høyre side for å få midtpunktet av haken symmetrisk med "resten" av ansiktet. Dere får se bilder etter operasjonen, for jeg hater å se de bildene akkurat nå, haha.  

Kirurgene var også veldig forståelig i hvorfor jeg gjør dette og at det er mest for utseendet sitt skyld. Det er selvfølgelig ikke noe jeg kan nekte på, siden jeg alltid har hatet bittet mitt. Det at jeg endelig kommer til å kunne uttale en rullende Rrrr,og at tygging av mat kommer til å bli lettere er bare (store) bonuser for min del. 

Jeg gleder meg sinnsykt mye til å bli ferdig med dette. Føler at 2014 begynner på en drittbra måte, og at jeg blir en hundre ganger bedre versjon av meg selv til alle de store tingene som kommer til å skje neste år. Iiik, gleder meg.

God jul og godt nyttår, så snakkes vi kanskje rett etter nyttår.  

Kjevekirurgi #2 - KLAR

Heii! Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe her, og det skyldes av at livet mitt består av skole og trening og helt andre tanker enn det å sitte ved pcen, ta bilder og skrive. Jeg har bestemt meg for at dette blir et sted framover å samle oppdateringer om kjeveoperasjonen min, som er det neste jeg venter på, og nesten det eneste som går i tankene mine for tiden.

I det siste har jeg blitt så lei av å holde på med dette, og nesten alle besøkene til kjeveortopeden etter sommeren har vært rett og slett kvalmende. Jeg har vært så lei av å vente på at noe nytt skal skje. Jeg ble fortalt at jeg skulle operere innen høst 2013 og tydeligvis har det enda ikke skjedd, og for hver gang jeg dro til kjeveortopeden (ca. hver 3 uke) så hopet forventningene seg opp. En gang så ble jeg så sinnsykt skuffet (jeg fikk vite for sikkert 4 gang at jeg ikke var klar allikevel). Fire uker etter det måtte jeg ta nye avstøpninger for så å sende de til Haukeland og vente på svar.. Og på onsdag, for to dager siden.. åhh, da fikk jeg den beste beskjeden jeg har fått i mitt liv: Haukeland har offisielt satt meg i kø for operasjon. Det blir ikke mer stramming og det blir ingen flere kjeveortoped timer (unntatt de for å sette inn kirurgisk bøyle og ta av strengen, johoo). Det eneste som gjenstår er å vente på operasjonsdatoen som jeg håper blir innen slutten av januar. Jeg har allerede fått en kirurgisk bue på tennene! Hvor sykt er ikke det? Ord kan ikke beskrive hvor lettet jeg er for tiden, og ikke minst hvor utrolig glad og lykkelig jeg er for dette.

Jeg trodde aldri jeg kom til å få denne beskjeden om at jeg faktisk er klar for å operere, så på bussturen tilbake fra kjeveortopeden så satt jeg med øynene fulle i tårer. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi dette er første gang det går opp for meg hva som virkelig kommer til å skje, og jeg er så sinn-sykt(!!!!) glad, og spent, og alt det gode det går ann å føle i verden. Ja, det går faktisk ikke ann å beskrive med ord hvor sinnsykt glad jeg er, fordi det er akkurat det jeg trengte nå: gode nyheter.

Derfor går dagene vekk på å lese blogger og se videoer om kjevekirurgi og opplevelser, og ta kontakt med folk som gjennomgår det samme som jeg, eller har gjennomgått det. Ikke for å skremme meg selv, for det er tross alt ganske skremmende for noen (helt ærlig så veier det positive opp for alle de negative tingene), men for å være forberedt på hva som kommer til å skje. Tiden går også vekk på å legge på meg både muskler og fett og bygge immunforsvaret opp såpass at jeg er frisk og sterk innen den tiden kjeveoperasjonen skjer. Tross alt vet jeg ikke når operasjonen er, og hvis noen andre avlyser, så kan det plutselig være min tur. Jeg skal også bruke tid på å lage scrapbook om alt dette, og legge inn alle bilder og dokumenter og forandringer (tro meg, forandringene har vært store allerede)

Og ja, selvfølgelig spiser jeg alt jeg elsker å spise, for snart kan ikke jeg spise noe av det jeg er glad i i 6 uker, og kanskje mer.

norsk sommer idyll

Heei! De siste dagene har været vært fantastisk i Bergen, så jeg har vært ute så lenge som mulig og utnyttet solen så godt som jeg kan. Dagene har gått i bading, solsleiking, spising og uheldigvis oppussing av kjøkkenet vårt. Men det er enda en grunn til å ikke være hjemme så mye, siden jeg er konstant sulten, haha.. I går var vi hjemme hos Linn som har en helt fantastisk brygge litt nedenfor huset hennes, rett med sjøen. Hvis jeg ser bort fra en opphovnet og skadet fot av kleggstikk, minst fire flis på bare storetåen og et åpent sår midt på den ene tåen så var det en fantastisk dag med fem go'jenter fra klassen, grillmat, bading, soling og nyydelig, ydillisk utsikt.

I morgen (i dag) kommer Maria og Rebekka fra Trondheim på besøk! Jeg har ikke møtt de siden 10. juli ifjor (bortsett fra Rebekka som jeg møtte i Nice for en uke siden), så kommer til å bli HELT fantastisk å løpe inn i armene pål de, spesielt Maria! Dagene skal gå vekk på å leke turist i Bergen, Rihanna-konsert, introdusering for bestejentene mine, bading og mer soling, og mini EF-reunion med noen av Brighton-jentene inkludert bestevenninnen min, Daniella, som jeg ikke har møtt på mer enn en måned nå. ÅÅ, jeg gleder meg! Derfor kommer jeg ikke til å blogge mye mer denne uken.












Må også informere om at jeg drar til Oslo, på Bårdar Dance Explosion mandag veldig tidlig morgen. Til dere som ikke vet hva det er: det er en  "workshop" arrangert av Bårdar Akademiet i Oslo, som går utover èn uke. Fra mandag tidlig morgen til lørdag kveld kan du danse og ta så mange kurs du vil for ca. 3000 kr, inkl. overnatting. For meg er dette PERFEKT og jeg og Tonje gleder oss drittmye! Har hørt at man utvikler seg sinnsykt mye i løpet av den ene uken man er der, og jeg vil gjerne bli kjent med noen ny dansefolk, samtidig som jeg har det gøy og forbereder meg på neste år på danselinjen, når det tydeligvis er dans hver dag og fullt kjør i VGS2. Dagen etter jeg kommer hjem fra Oslo turer jeg til Riga, alene, for å besøke søstrene mine og nevøen min. De 19 dagene fram til 16 august så kommer det eventuelt til å bli en blogg-pause, ettersom jeg bor 7/11 dager bor i Saulkrasti og det er ikke NOE annet som skjer der enn soling, chilling i strandbaren der søsteren min jobber, og bading og spising.

instalife #4

Den siste uken har gått ut på å nyte de siste dagene i Nice og etablere seg hjemme! Det er endelig sol og varme i Bergen, så en venninnegjeng skal på Verftet i dag for å nyte solen! Billettene til både Oslo og Riga er bestilt, så neste mandag turer jeg til Oslo, og dagen etter jeg kommer hjem er det rett til Riga for å være der med familien! Gleder meg!

Hvordan skal dere tilbringe søndagen deres da?

I HATE YOU

Whaat? Se så lyst håret mitt er på dette bildet!

t-skjorte: topshop

I dag hadde jeg på hat t-skjorten min, elsker å gå med den for alle bare "hæ hater du meg?"... Hehe, neida! Jeg bare smiler hver gang jeg ser den, for hvor ofte er det du går på gaten og leser "I hate you" på noen sin t-skjorte? Nei, ikke ofte. Jeg kjøpte også verdens tidenes BESTE bukse i dag. Spør du meg, er ingenting bedre enn Bik Bok's Super Flex bukser! Jeg lever for mine skinny-jeans, og elsker når de har høyt liv. Nå som jeg hadde slitt mine ut til hundre og de hadde fått to svære hull "der nede", så måtte jeg ha nye svarte! Og siden jeg har tidenes mest utstikkende hofter med to klumper på hver side, så ser jeg IKKE bra ut i bukser med "lavt" liv, eller bukser som ikke er highwaist.. Pluss at jeg slipper å bekymre meg for å vise mer enn jeg burde.. Og ja, de passer PERFEKT på! Ahh, love life med disse buksene!



Jaa, i dag har vært en tommel opp dag. Dagen begynte ikke så bra, våknet med tidenes hodepine og følte at jeg hadde feber til tusen, med unntak av at jeg ikke hadde det. Jeg gjorde meg klar og møtte Tonje i byen der vi satt og drakk kaffe i byparken i solen, og senere kom Linn og bursdagsbarnet Tina-Marie som ble 18 år i dag (heldiggrisen, grattis med dagen)!! Etter et par timer med sitting i byparken og vindushopping for min del, så dro jeg og Jostein hjem til Tonje og bare slappet av og koste oss.





jeg har min egen måte å kysse folk på..


tonje passer på verdens SKJØNNESTE hund, Dennis! han er seriøst en levende kosebamse, er helt forelsket i han altså, åhhh!

Wow, dette ble et LANGT innlegg! Vi snakkes i morgen dere, har en LANG dag foran meg!

 

Stikkord:

all time make-up favorites

Hei! Jeg har etablert meg godt hjemme, og når jeg tenker meg om er det fantastisk deilig å ligge i sin egen seng. Den såkalte "solen" her i Bergen går ned sent på kvelden, og står tidlig opp, hvis det bare hadde vært sol i Bergen da! Her pøsregner det, noe som gir meg en perfekt grunn til å ligge inne og slappe av. I daag har jeg tenkt til å filme en liten liten video av sminkerutinen min. Det blir null snakking, ikke for å skuffe dere (jeg er så klein når jeg snakker på video), bare vanlig, hverdagslig sminke i ikke så høy videokvalitet (kanskje middels). Trossalt er jeg blitt litt dårlig og stemmen min er ganske hes, og jeg har litt lyst å føle meg fin igjen. Vi snakkes babes senere, babes <3


Bruker dere noe av det samme?



Stikkord:

blandede føleser.

Årrhh, jeg er hjemme! Vanligvis hadde jeg sagt "endelig", men det regner i Bergen, og det er KALDT!! Når man er vant til 35 grader så er det et sjokk å plutselig reise til et sted der temperaturen er tjue grader mindre. Helt klart så har jeg blandede følelser med det her å være hjemme, for kunne godt blitt i Nice en eller to uker til! Nå skal jeg til byen og være med Tonje på VG-listen! Vet ikke helt om vi skal være der lenge, for den eneste grunnen til at vi drar er fordi en gammel danselærer skal være der. Skjønner ikke at jeg gidder med tanke på at jeg har sovet èn (!!!) time i natt og klarte kanskje å sove en halvtime på flyplassen i Amsterdam, og i tillegg har jeg enda ikke kommet meg over panikken og stresset fra flyet. Jeg har flyskrekk, så det å fly to ganger på èn dag esje kult!

Vi snakkes forhåpentligvis i kveld eller i morgen tidlig <3

bilder tatt i farten! kjører stor hettegenser, nesten null sminke og skjerf i bergen i dag! alt jeg gjør for vg-listen.

Stikkord:

f*ck



Faen, jeg drar hjem til 16 grader i morgen. FInner ikke ord for hvor lite jeg har lyst å dra hjem, hvorfor ikke bli her? I tillegg så er billettene til Riga DRITDYRE, så min planlagte reise til Latvia alene kommer ikke til å bli noe av. Får nøye meg med Bårdar og null familiebesøk til søstrene mine før etter operasjonen. Nå skal vi ut og nyte byen for siste gang, snakkes dere! <3 Sadface.


friday night

God kveld, søte dere! I går kom vi hjem så sent, at jeg kubbet med en gang jeg la hodet på puten! Dagen var akkurat som de fleste, med unntak av at vi gikk på sjømat-restaurant på kvelden! Har aldri vært så VELDIG stor fan av sjømat, men ble veldig positivt overrasket! Det var god stemning, med MYE forskjellig mat (bl.a. østers, blæærh), reker og hummer, hyggelige servitører og masse prating. Kos!

Nåå er det tid for middag hjemme, og i morgen skal vi på stranden igjen, så skal vi ut på kvelden, for i morgen er Frankrikes nasjonaldag, noe som også betyr at det bare er tre dager til vi drar hjem :( Herregud, har IKKE lyst å dra hjem til Bergen i det HELE tatt!




 

Stikkord:
Les mer i arkivet » Februar 2014 » Desember 2013 » November 2013
hits